Spørsmål og svar om Direktoratet for romvirksomhet

Romvirksomhet i Europa har alltid vært preget av samarbeid over landegrenser, nasjonale investeringer og sektorovergripende aktivitet. Romvirksomhet berører omtrent alle områder i samfunnet, men er også preget av spesialiserte fagområder. Det er derfor nødvendig at den norske staten har et organ som kan tenke helhetlig, men også har spisskompetanse. 

Staten behøver å ha et direktorat som kan gjennomføre norsk rompolitikk, være statens strategiske rådgiver innenfor romspørsmål, hjelpe norsk næringsliv og gjennomføre våre internasjonale forpliktelser. 

Det korte svaret er at vi gjennomfører norsk rompolitikk som er bestemt av politisk ledelse.

Hva betyr det i praksis? La oss ta noen eksempler:

- Vi er rådgivere til regjeringen, departementene og resten av den offentlige forvaltingen. Vi gjennomfører analyser, utredninger og leverer teknisk kompetanse. Vi prøver også å øke forståelsen av romvirksomhet, nytten den bringer til torgs i samfunnet og hvilket potensial den har for å løse samfunnsutfordringer.

- Vi representerer Norge i den europeiske romorganisasjonen ESA, i EU og i FN. Våre rådgivere opptrer som delegater i et stort antall komiteer og utvalg i internasjonale organisasjoner som jobber for å dra nytte av romvirksomhet. Her er vi med og påvirker slik at norske interesser blir ivaretatt. Vi inngår også bilaterale avtaler på vegne av Norge for å oppnå resultater som ikke er like lett å gjennomføre gjennom de internasjonale organisasjonene. Vi har i dag avtaler med en rekke land, blant andre USA, Frankrike, Tyskland og Japan.

- Vi koordinerer næringsdeltakelsen i romprogrammer. Både ESA og EU deler sin innsats i romvirksomhet inn i programmer. For EUs del er for eksempel navigasjonssystemet Galileo en komponent i ett stort program. Klima- og jordobservasjonssatellittene i Copernicus er en annen komponent. Vi gir blant annet råd til departementer og regjering om hvilke programmer og komponenter som det lønner seg for Norge å investere i for å bringe mest mulig nytte tilbake til Norge og kontrakter til norsk næringsliv. I tillegg er det vanskelig for norske rombedrifter å holde oversikt over alle mulighetene som finnes. Direktoratet for romvirksomhet har denne oversikten. 

- Vi legger til rette: Vi kobler bedrifter, forskere og offentlige brukere. Vi jobber aktivt for å gi norske aktører tilgang til europeiske romprogrammer og støtte til utvikling av egne løsninger. Ved at vi deltar i ESA og EUs romprogrammer, får Norge markedstilgang. Vi forvalter også innovasjonsmidler som kommer norske bedrifter og oppstartsselskaper til gode. Vi bistår slik at andre næringer ser mulighetene for egen vekst og utvikling innen romvirksomhet. Ikke minst prøver vi å bidra til at institutter og det offentlige som helhet kan dra mest mulig nytte av innsatsen vi gjør i romsektoren.

Siden starten har romvirksomhet vært et samarbeid mellom private og statlige aktører. Det har vært nødvendig å investere store statlige pengesummer, og både skattebetalernes penger, andre ressurser og fremdrift bør administreres av det offentlige. Det meste av det internasjonale samarbeidet skjer mellom land og mellom land og organisasjoner. Også her er det nødvendig med statlig forvaltning.

Navnet Norsk Romsenter ble etablert på en tid da den norske romsektoren var liten med få aktører. Romsenteret hadde også få ansatte. Nå, nesten 40 år senere, er norsk og internasjonal romvirksomhet i full ekspansjon. Det er behov for å tydeliggjøre Norsk Romsenters rolle i dette bildet, derfor endrer vi navn til Direktoratet for romvirksomhet. Vi vil være tydeligere på vår identitet, oppgaver og plassering i statsapparatet. 

I mange år har folk forvekslet oss med andre, både statlige og ikke-statlige aktører. Gjennom et navneskifte håper vi at det blir lettere for publikum å forstå både hvem vi er og hva vi gjør.

Både romsektoren og samfunnet har endret seg betydelig siden Norsk Romsenter ble opprettet i 1987. Samfunnet vårt har blitt avhengig av rombaserte tjenester, norsk romindustri har vokst til en milliardnæring og Norge har en egen flåte av satellitter.

Både vår militære og sivile sikkerhet er påvirket av valgene vi som nasjon tar i romdomenet. Romsenterets rolle har endret seg, og en overgang til Direktoratet for romvirksomhet tydeliggjør ansvaret som statlig forvalter av nasjonal rompolitikk.

Direktoratet vil fortsette å utføre oppgavene som Nærings- og fiskeridepartementet pålegger oss. Hvert år får vi et tildelingsbrev fra departementet som også beskriver hva departementet og våre politikere ønsker vi skal prioritere. Overgangen fra senter til direktorat vil nok ikke i seg selv føre til store endringer på kort sikt.

Det kommer an på hvilke instrukser vi til enhver tid får fra Nærings- og fiskeridepartementet og hvilke muligheter vi ser for norsk romvirksomhet. Direktoratet har også mulighet til å sende inn egne satsingsforslag til departementet, og det er noe vi gjør med jevne mellomrom, for eksempel til ministerkonferansene i ESA og i forbindelse med EUs prosesser med sine romprogrammer. Det at vi har blitt et direktorat vil ikke i seg selv forandre måten vi håndterer våre satsingsforslag.

Vi har ikke fått flere fullmakter i forbindelse med navneskiftet. Midlene vi får til rådighet bestemmes hvert år i statsbudsjettet.

Hvis man forbinder «mer byråkratisk» med mer tungrodd og mindre effektiv, kan vi med en gang si at dette ikke vil være tilfelle. Det vi kan love er at vi kontinuerlig vil jobbe med å få bedre og tydeligere prosesser. Vi søker etterrettelighet og der det lar seg gjøre, åpenhet. Det at vi blir et direktorat vil ikke gjøre oss tregere, men heller anspore oss til å videre profesjonalisere driften og bli en tydeligere statlig aktør i romsektoren.