Slik bruker Norge verdensrommet

Hvis satellittene sluttet å virke ville samfunnet vårt også feile. Internett hadde blitt rammet. Moderne navigasjon til land, til vanns og i lufta ville ikke vært mulig. Google Maps på mobilen? Glem det. Banksystemene hadde vært nede. Ingen værmeldinger på Yr. Sikkerheten og informasjonstilgangen på hele kloden hadde blitt ekstremt redusert. De fleste av oss tenker ikke på hvor viktige og nyttige satellittene egentlig er.

Satellitter brukes til å overføre informasjon over store avstander. Dette inkluderer telefon- og internettforbindelser, TV-overføringer og radiokommunikasjon. Satellittkommunikasjon har gjort det mulig å koble sammen verden på en måte som tidligere ikke var mulig.

En av de aller viktigste jobbene til satellittene er å overvåke jorden fra rommet. Dette inkluderer værforhold, kartlegging av jordoverflaten og overvåking av miljøet og klimaendringene. Satellitter kan også brukes til å holde oversikt over aktiviteter som skjer på jorden, for eksempel trafikkovervåkning og grenseovervåking.

Satellitter brukes til å navigere og bestemme posisjoner og gi riktig tid. Satellittnavigasjonssystemer som GPS og europeiske Galileo gir nøyaktig posisjons- og tidsinformasjon over hele verden, noe som har revolusjonert navigasjon og logistikk på jorden.

Satellitter er viktige for forsvaret. Forsvarssektoren overvåker fiendtlige aktiviteter og samler inn etterretningsinformasjon. Satellitter kan også brukes til å koordinere militære operasjoner og kommunikasjon mellom styrker på forskjellige steder.

Satellitter benyttes også til å utforske universet og samle inn data om solsystemet, galaksen vår og universet. Dette inkluderer astronomiske observasjoner, kartlegging av planetoverflater og atmosfærer, og studier av solstormer og kosmisk stråling.

Copernicus er EUs program for overvåkning av jordas klima og miljø ved hjelp av satellitt. Satellittene som brukes til å overvåke og forske på jordas klima og miljø kalles for jordobservasjonssatellitter, og kan blant annet brukes til overvåkning av isbreer, måling av havnivå og kartlegge tørke. Les mer.

Med satellittdata kan vi få innsikt i hvordan isbreer endrer seg over tid, og det kan bidrar til å forstå og håndtere klimaendringer. Blant annet kan satellittdata gi informasjon om breomkrets, breareal og kalvingsfront, breoverflatetyper og likevektslinje, isbevegelse, bresprekker og surge, og bresjøer. Les mer.

Havnivået er en nøkkelindikator for klimaendringer. Derfor er det å kunne måle havnivået nøyaktig og over flere tiår viktig for klimaforskning. Les mer.

Den europeiske forskningssatellitten Soil Moisture and Ocean Salinity (SMOS) har siden 2009 målt fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet. Denne satellittdataen brukes blant annet til klimaforskning. Les mer.

Norway’s International Climate And Forest Initiative (NCFI) gir tilgang på satellittbilder for å bekjempe ulovlig hogst av skog. Les mer.

Iris er et satellittsystem som gjør at fly kan kommunisere med bakkekontrollen, men uten å gjøre de travle radiofrekvensene for flytrafikk enda travlere. Les mer.

European Geostationary Navigation Overlay Service (EGNOS) forbedrer nøyaktigheten og påliteligheten til andre satellittnavigasjonssystemer. Dette gir færre forsinkelser og jevnere flytrafikk. Les mer.

Forsikringsselskapene bruker jordobservasjonsdata til å vurdere skader som har skjedd, spesielt etter naturkatastrofer som flom eller skogbrann. Les mer.

Jordobservasjonsdata kan gi informasjon om tilgjengelighet og etterspørsel, og faktorer som påvirker dette.

I finanssektoren er risikovurdering prosessen med å analysere mulige hendelser som kan føre til tap av verdien til et objekt, lån eller investering. Investorer har lenge brukt ulike former for jordobservasjonsdata til å vurdere fysisk risiko for nåværende verdier.

Signaler fra satellittnavigasjonssystemene, som europeiske Galileo, kan brukes av roboter til å beregne posisjonen sin. Dette bruke blant annet i jordbrukssektoren. Les mer.

På 70-tallet ødela barkbiller granskog i Norge med en verdi på 2,3 milliarder kroner. Satellittbilder kan oppdage barkbilleskader på skog, og forebygge nye barkbilleepedemier. Les mer.

Beitedyr går ofte på områder uten mobildekning, men ved hjelp av satellittdata kan elektroniske bjeller vise hvor beitedyrene befinner seg. Bjellene kan også varsler når dyrene beveger seg inn påområder der de ikke skal være. Les mer.

DigiFarm bruker satellittdata til produkter og tjenester som automatisk detekterer jorder og grensene til disse, hvor store jordene er, hva som er sådd på dem, og mer. Les mer.

Ulovlig fiske er organisert økonomisk kriminalitet som truer økosystemene og bærekraften i havet,og tapper lokalsamfunn over hele verden for arbeidsplasser og verdier. Nå skal utviklingsland få norsk satellitthjelp mot ulovlig fiske. Les mer.

Galileo er satellittnavigasjonssystemet og brukes til å finne posisjonen, navigere, og bestemme helt nøyaktig tid, på land, i lufta og på vannet. Hvis noe skulle skje på havet er nødpeilesenderen kanskje den mest effektive måten å kommunisere med land på. Les mer.

Satellittdata gr et bedre maritimt situasjonsbilde og kan brukes til blant annet å bekjempe fiskerikriminalitet, oppdage oljesøl og redde nødstedte til havs. Les mer.

For å få telefon og internett til havs trengs spesialantenner som kan motta og sende signaler til og fra kommunikasjonssatellitter i bane rundt jorda. Les mer.