Romåret 2026

2026 kan bli et eksepsjonelt år for norsk romvirksomhet. Regjeringen har selv satt i gang viktige arbeider, som opprettelsen av et arktisk ESA-senter i Tromsø, arbeidet med å utforme en ny stortingsmelding om romvirksomhet og et tysk-norsk romsamarbeid som organiseres på høyeste politiske nivå. 

I tillegg fortsetter utviklingen ved Andøya Space og arbeidet med å få skutt opp de første satellittene i bane fra europeisk jord, en utvikling som er strategisk viktig for både Norge og Europa. 1. juli 2026 trer den nye romloven i kraft, en lov som skal dekke moderne romaktiviteter.

Her følger en tidslinje over viktige hendelser som har skjedd så langt i Romåret 2026, og viktige hendelser som kommer. Tidslinjen vil være dynamisk og vil bli oppdatert.

Myrseth møtte tysk rom-minister
Næringsminister Cecilie Myrseth var på turné i Europa for å styrke samarbeidet med sentrale europeiske land. Den 13. januar i Berlin møtte hun den tyske ministeren for teknologi, forskning og rom, Dorothee Bär.

Oppskyting av Isar Spectrum: Første forsøk på Andøya 
Den 21. januar gjorde Isar Aerospace og Andøya Space sitt første forsøk på oppskytning av Spectrum-raketten. Forsøket ble avbrutt på grunn av en defekt trykkventil. Raketten har med seg flere småsatellitter utviklet av studenter og universiteter i hele Europa. En av dem er FramSat-1, som er utviklet av studenter ved NTNU. 

ESA Arktis-senter: Arbeidsgruppe opprettes
Næringsminister Cecilie Myrseth undertegnet en intensjonsavtale med ESA i november 2025 om opprettelsen av et ESA arktisk senter i Tromsø. I januar 2026 ble en norsk arbeidsgruppe formelt etablert for å utrede saken.

GOVSATCOM åpner
Den 27. januar 2026 kunngjorde EU at EUSPAs program GOVSATCOM for sikker kommunikasjon via satellitt er operasjonelt, med åtte tilgjengelige satellitter. Norge signerte avtale for å være med i Mars (se nedenunder).

European Space Conference
Ledere i næringsliv og fra det offentlige i hele Europa ble samlet for å diskutere romindustriens fremtid 27. og 28. januar i Brussel.

Arctic Frontiers
Romvirksomhet og hvor viktig den er for Nordområdene og Norge som helhet, fikk god plass på årets Arctic Frontiers-konferanse i Tromsø 2. til 5. februar. Flere regjeringsmedlemmer deltok på konrefansen, blant andre statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth. Myrseth var i tillegg gjest i podcasten Spacepodden (episode 62) der hun snakker om Romåret 2026.

Romindustriens årskonferanse: Space Dinner
Space Dinner er romindustriens årlige konferanse. Konferansen legger til rette for dialog mellom industri, akademia og myndigheter på viktige temaer og utviklingstrekk i norsk rompolitikk. I år var regjeringen tungt representert med næringsminister Cecilie Myrseth, forsvarsminister Tore O. Sandvik og fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Nammo utvikler grønn rakettmotor
Raufoss-selskapet Nammo signerte en avtale med den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency) om utvikling av en mer miljøvennlig rakettmotor, med drivstoff blant annet basert på potetsprit. Avalen er verdt rundt 33 millioner kroner. Nammo signerte også en intensjonsavtale for utvikling av stillingskontrollsystem for den europeiske Vega-E-raketten. Denne avtalen kan bli verdt over 100 millioner kroner.

Første oppskyting med Ariane 64
Den 12. februar 2026 ble den aller første Ariane 64-bæreraketten skutt opp, med 32 satellitter til Amazons satellittkonstellasjon LEO for internettbredbånd. LEO er forkortelse for Low Earth Orbit – lav jordbane. Oppskytingen skjedde fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Ariane 64 er den største og kraftigste versjonen av Ariane 6, ESAs nye bærerakett for store og tunge nyttelaster. Norsk industri leverer teknologi fast til Ariane 6. 

Mange flere av Amazons Leo-satellitter vil bli skutt opp i løpet av 2026. De vil utgjøre den første konkurrenten til SpaceX Starlink for internettbredbånd via satellitt.

Nytt stort bakketeleskop starter forskningen
NASAs nye bakketeleskop Vera C. Rubin i Chile startet sin forskning i februar 2026. Dette bakketeleskopet skal scanne himmelen hver natt for blant annet for å kartlegge milliarder av galakser, forske på mørk materie og mørk energi, scanne Melkeveien og undersøke solsystemet for farlige asteroider.

Strategisk romsamarbeid mellom Norge og Tyskland
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz møtte statsminister Jonas Gahr Støre på Andøya 13. mars. Her ble det bestemt at Norge og Tyskland skal styrke det strategiske samarbeidet om romvirksomhet. En arbeidsgruppe skal legge til rette for partnerskap innen områder av stor betydning for Europas sikkerhet og beredskap, som rombasert overvåkning, sikker satellittkommunikasjon og styrket utskytningskapasitet fra Andøya.

Signerte avtale for sikker satellittkommunikasjon
Norge ble deltager i to av EUs mest strategiske romprogrammer: Secure Connectivity og GOVSATCOM. Torsdag 26. Mars signerte næringsminister Cecilie Myrseth den nye samarbeidsavtalen mellom Norge og EU. Secure Connectivity-programmet skal sikre at Europa har global tilgang på sikker myndighetskommunikasjon i fred, kriser og konfliktsituasjoner. GOVSATCOM, som innebærer at man samler og fordeler tilgang på allerede eksisterende satellittkommunikasjonstjenester i deltakerlandene, er allerede i drift.

Myrseth gjest i Romkapsel
Næringsminister Cecilie Myrseth var gjest i podcasten Romkapsel 29. mars (Spotify). 

To norske satellitter skutt opp
Kystverkets nyeste satellitt, AISSat-4, ble skutt opp 30. mars. Den bærer en AIS-mottaker og går inn i rekken av satellitter som overvåker skipstrafikken i norske farvann. I samme rakett som AISSat-4 ble skutt opp i, en Falcon 9 fra SpaceX, sitter også Space Norways satellitt Mimir 1. Dette er selskapets første, helt egenutviklede satellitt, og har med seg to nyttelaster. 

Store muligheter for norsk bedrift
Selskapet Norsk elektrooptikk fikk godkjent Hypernor-prosjektet i ett av ESAs utviklingsprogrammer. Det vil si at ESA har godkjent at et hyperspektralt kamera skal bygges og at prosjektet er klart for kontraktsinngåelse. Dette vil bli den største utviklingskontrakten en SMB-bedrift har fått i dette programmet. Det ventes at Norsk elektrooptikk vil skrive kontrakter for 2,9 millioner euro.

Byggingen av CENSSAT-1 starter 
CENSSAT-1 er en småsatellitt som utvikles av Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS) på Kjeller. CENSSAT-1 skal forske på romværet, den øvre atmosfæren, nordlyset, romsøppel, satellittstyring, en databrikke for rommet og en ny type antenner for småsatellitter. Selve byggingen startet i mars 2026. CENSSAT-1 skal skytes opp av SpaceX i slutten av 2027. 

Nye navigasjonssatellitter
Den 28. mars 2026 ble de to første satellittene i ESAs Low Earth Orbit Positioning Navigation and Timing (LEO-PNT) skutt opp fra New Zealand. LEO-PNT skal teste om navigasjonssatellitter i lav jordbane kan utfylle og forsterke satellittnavigasjonssystemer i medium jordbaner, som europeiske Galileo. Satellittnavigasjonssystemer som Galileo og GPS er veldig viktige for at samfunnet vårt skal fungere som det gjør. Alt fra banktransaksjoner, Google Maps, luftfart og søk- og redningsaksjoner er avhengig av riktige tids- og navigasjonssignaler. Disse systemene kan være sårbare for manipulering i form av det som kalle jamming og spoofing. Med de nye satellittene som skal gå i lavere baner, skal man teste ut om systemene kan bli enda mer pålitelige.

Tysk minister til Andøya og Tromsø
Den tyske ministeren innen forskning, innovasjon og rom, Dorothee Bär, besøkte Tromsø og Andøya 28. april og fikk blant annet møte næringsminister Cecilie Myrseth. Bär besøkte også Kongsberg Satellite Services (KSAT).

Artemis II har vellykket ferd til månen og tilbake
NASAs romferd Artemis II til månen ble skutt opp den 2. april 2026. Artemis II fløy til månen, rundet månens bakside, satte ny rekord for bemannet romferd lengst borte fra jorda, og var tilbake den 10. april 2026. ESA bygger service-modulen til Artemis’ romfartøy Orion, med Norge som underleverandør av teknologi. 

Ariane-64 og Amazon igjen
Ny oppskyting av Ariane-64 med nye 32 Amazon LEO-satellitter er planlagt for 30. april. Norsk industri ved Kongsberg og Nammo leverer utstyr til en verdi av ca 25 MNOK for denne ene oppskytingen.

ESA Arktis-senter: Første status
Arbeidsgruppen for ESA Arctic Space Centre i Tromsø forventes å levere foreløpige funn om mandat og prioriteringer.

ESAs 27. Konferanse om europeiske rakett- og ballongprogrammer 
(27th ESA Symposium on European Rocket & Balloon Programmes and Related Research) holdes i Trondheim fra 31. mai til 4. juni 2026 av Andøya Space. På konferansen møtes forskere, ingeniører og andre fra rombransjen som bruker sonderaketter eller ballonger i sitt vitenskapelige arbeid.

SpaceX tester Starship
I mai 2026 skal SpaceX gjennomføre flere store og viktige tester av Starship, bæreraketten for store nyttelaster og bemannete ferder til månen og lenger ut i solsystemet. Disse testene vil sannsynligvis fortsette i juni og august.

Ny Sentinel operativ
Sentinel-1D forventes å være operativ fra mai. Fra juli 26 vil Sentinel-1C og -1D være de operative radarsatellittene i Copernicus, og første generasjon Sentinel-1-satellitter (A og B) er faset ut. Copernicus er EUs program for satellittbasert klima- og miljøovervåking.

For Norge er Sentinel-1 den viktigste satellitten for overvåkning og kartlegging av hav, sjøis i Arktis, fjellskred (InSAR Norge), snøskred og flom og bruk innen forsvar, beredskap, suverenitetshevdelse og maritim sikkerhet. Den er svært viktig for nasjonale storbrukere som Forsvaret, NGU, MET og NVE med flere.

Satellites for Peace i Vatikanet
Satellites for Peace-alliansen arrangerer den første konferansen av sitt slag i Vatikanet 23. til 25. juni. Den norske ambassaden i Roma vil holde avslutningsmottakelse 25. juni. Alliansen er satt sammen ev FN-organisasjoner, forskningsinstitutter og næringsliv, og er etablert for å skaffe bedre tilgang til høyoppløselige satellittbilder som brukes til fredstiltak og humanitært arbeid. To av de fem grunnleggerne av alliansen er fredforskingsinstituttet PRIO og Kongsberg Satellite Services (KSAT).

Nye data fra romteleskopet Euclid 
I juni 2026 vil det nye datasettet fra ESAs romteleskop Euclid bli publisert. Dette datasettet vil gi en stor oversikt over milliarder av galakser, om hvordan galakser dannes og utvikler seg, og kanskje også hva mørk materie og mørk energi er for noe. Sistnevnte er den moderne fysikkens aller største mysterier. Euclid har blitt laget ved hjelp av norsk teknologi og har flere norske forskere med. 

Hva får vi igjen?
Nye georeturtall presenteres for EU Copernicus 2021-desember 2025. Per juni 2025 var de norske georeturtallene for inneværende EU-periode på Copernicus 92 millioner euro, hvorav 30 millioner euro på tjenestesiden. Georetur er et begrep som brukes for å si noe om hvor mye som tilfaller norsk næringsliv, institutter og offentlige organisasjoner ved å være deltaker i EUs og ESAs romprogrammer.

Konferanse om rom og klima
Rwanda er vertskap for den andre «Global Conference on Climate Change» (GLOC) 2. – 4. juni i Kigali. Arrangør er International Astronautical Federation. Konferansen setter søkelys på hvordan romvirksomhet kan bidra til å både bekjempe klimaforandringer og å bedre forstå dem. Den første GLOC-konferansen ble holdt i Oslo i 2023.

Ny værsatellitt
Meteosat Third Generation-Imager 2 (MTG I2) skytes tidligst opp 28. juli, men det kan også skje i august. Satellitten har et meteorologisk instrument som vil komplementere Europas meteorologiske tre-satellittkonstellasjon i geostasjonær bane.

Delvis solformørkelse over Norge
Onsdag den 12. august klokken 19:02 norsk tid starter en delvis solformørkelse. Den vil dekke solskiven med opptil 93 prosent og synlig endre dagslyset. Denne solformørkelsen vil kunne sees i hele Vest-Europa, men bare være total på Grønland, Island og i Spania.

Stor kinesisk romferd til månen
I august 2026 har den kinesiske romferden Chang’e 7 første mulige oppskytingsvindu. Chang'e 7 skal til månens sørpol og vil ha med seg en banesonde, en kommunikasjonssatellitt, en rover og en flyvende miniatyrsonde. De skal lete etter vann i form av is ved månens sørpol, og kartlegge andre ressurser der.

Kavliprisen
I månedsskiftet august/september deles de tre Kavliprisene (i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap). Den kjente astrofysikeren og TV-stjernen Brian Cox skal holde foredrag.

Norway Astronaut Assembly
Det norske selskapet 02RX, med astronaut Jannicke Mikkelsen i spissen, arrangerer en stor konferanse om romfart 2. til 5. september i Oslo. Flere astronauter vil være til stede. Over 2600 skoleelever blir invitert til å høre om romfart på en av dagene.

Arctic Space Week 2026
Konferansen arrangeres i Bodø og på Andøya 9. til 11. september. Konferansen fokuserer på sivil og militær romteknologi og Arktis.

Rom-toppmøte i Paris
Frankrikes president Emanuel Macron inviterer til et toppmøte om romspørsmål i Paris 10. til 11. september. Foreløpig vet vi ikke så mye om tematikken, men vi tror at rom-utforskning blir et viktig punkt.

Jammertest 2026
Årets Jammertest foregår fra 14. til 18. september på Andøya. Jammertest er verdens største møteplass for å teste hvor motstandsdyktige satellittbaserte navigasjons- og kommunikasjonssystemer er mot ulike typer forstyrrelser, og for å utvikle mer robuste løsninger som skal styrke samfunnets beredskap. 

Ny Sentinel og europeisk plantesatellitt skytes opp
I september 2026 skal FLuorescence EXplorer (FLEX) skytes opp. FLEX er ESAs nye forskningssatellitt i Earth Explorer-serien og skal måle fotosynteseaktiviteten, og dermed også helsetilstanden, til vegetasjon og avlinger på jorda. 

Sentinel-3C skytes opp sammen med Flex. EU sin nye havsatellitt holder øye med jordas hav, og måler blant annet temperaturen i overflaten, vindhastighet, bølgehøyde, og farge. Sentinel-satellittene er mye brukt av norske etater, forskere, organisasjoner og bedrifter. Sentinel-3 er den viktigste satellitten for NVE sine operasjonelle anvendelser på snø og hydrologi, MET sine land- og havtemperaturanvendelser og vannkvalitetsanvendelser. Sentinel-3C vil erstatte Sentinel-3A.

NASAs nye romteleskop som skal lete etter planeter
I september skal også NASAs nye romteleskop, Nancy Grace Roman, skytes opp. Dette romteleskopet skal lete etter exoplaneter, planeter som likner på jorda og gjøre annen romforskning.

Spaceport Norway feirer 10 år
Spaceport Norway er den største konferansen for rombransjen i Norden og holdes hver høst, vanligvis i Oslo. Her møter rombransjen beslutningstakere, organisasjoner, industri og næringsliv fra både inn- og utland, for å høre om det nyeste innen norsk og internasjonal romsektor.

IAC 2026
International Astronoutical Conference er verdens største konferanse innen romvirksomhet. I år foregår den i Antalya, Tyrkia fra 5. til 9. oktober.

Ny værsatellitt
Metop-SG B1 er første satellitt med mikrobølgeinstrumenter i andregenerasjons europeiske meteorologiske værsatellitter i polarbane. Har fem ulike instrumenter om bord: Scatterometer (vind over hav, jordfuktighet), radio occoltation sounder (atmosfæretemperatur og -fuktighet, microwave imager (nedbør, sjøis, snø), ice cloud imager (vann i skyer) og Argos-4 data collection system (samling av data fra havbøyer). Skytes opp enten i oktober eller november.

Satsingsforslag for EUs romprogram
Satsingsforslag for neste periode av EUs romprogram mottas av Nærings- og fiskeridepartementet, inkludert Copernicus og Earth Observation Governmental Service. 

Norge leder CEOS
Norge overtar lederskap i CEOS. CEOS er en stor, global komite hvis formål er å koordinere internasjonale jordobservasjonsprogrammer.

Merkursonde endelig fremme
I november 2026 vil ESAs Merkursonde BepiColombo endelig være fremme ved solsystemets innerste planet. BepiColombo skal undersøke Merkurs overflate, indre, og forholdene rundt planeten, som har ekstreme temperaturer på grunn av nærheten til sola. BepiColombo snur solcellepanelene sine ved hjelp av norsk teknologi. Også instrumentet ombord som måler strålingen i rommet rundt BepiColombo, er fra Norge. Les mer om det her.

Skal undersøke asteroideforsvar
I november 2026 er også romsonden Hera fremme ved asteroiden Didymos, mellom Mars og Jupiters bane. Her skal Hera undersøke forsvar mot nærgående asteroider som kan true jorda. 

Ekstraordinær ministerrådskonferanse i ESA
Det er planlagt en ekstraordinær ministerrådskonferanse i ESA i Paris 15. desember. Dette initiativet kommer fra CM25, hvor medlemslandene ble enige om å samles igjen før neste «vanlige» ministerrådskonferanse dersom den internasjonale situasjonen skulle tilsi det. Temaet blir utforsking (exploration).

Nøkkeltall for norsk romsektor 2025 
Direktoratet for romvirksomhet legger opp til å ha nye nøkkeltall for norsk romsektor klare i midten av desember. 

ESA-Arktisk senter
Arbeidsgruppen for ESA Arctic Space Centre i Tromsø skal levere fullstendig anbefaling inkl. mandat, organisering og tidslinje innen utgangen av 2026.

Norsk teknologi til avansert romteleskop
Mot slutten av 2026 skal Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS) på Kjeller og romindustribedriften Integrated Detector Electronics AS (IDEAS) levere en tidlig utgave av elektronikken de utvikler til ESAs romteleskop Analysis of Resolved Remnants of Accreted galaxies as a Key Instrument for Halo Surveys (ARRAKIHS). Dette romteleskopet skal undersøke galakser for å øke kunnskapen om hvordan galakser dannes og utvikler seg, og hvordan det påvirkes av mørk materie.

Internasjonalt

Privat selskap lander på månen for andre gang

Sent i 2026 skal NASA og rombedriften Firefly Aerospace skyte opp sin andre romferd til månen sammen. Blue Ghost Mission 2 skal slippe ESAs kommunikasjonssatellitt for månen Lunar Pathfinder ut i bane rundt månen, og sette et landingsfartøy på månens bakside Den 2. mars 2025 landet NASA og Firefly Aerospace sin Blue Ghost Mission 1 på månen, med rakettmotorer fra norskeide Nammo UK.