Nasjonalt veikart for ROSE-L

Veikartet for ROSE-L ble levert av Oslo Economics og NORCE, og sammenfatter innspill fra relevante fagmiljøer og potensielle brukere av ROSE-L-data. Veikartet i sin helhet kan lastes ned her, og under ligger en oppsummering. 

Norge har lenge hatt stor nytte av satellitter, inkludert radarsatellitter. Data fra radarsatellitter er særlig nyttig for overvåkning av aktivitet til havs og geofarer på land og spesielt i områder med hyppig skydekke. 

Med bruk av Copernicus-programmets Sentinel-1-satellitter, har norske aktører utviklet operative tjenester for overvåkning av skipsfart, oljesøl, geofare, sjøis med mer. Med lanseringen av satellittserien ROSE-L i EUs Copernicus-program, får Norge og andre land nye muligheter til å observere jorden. 

ROSE-L er en del av Copernicus’ Expansion Missions og representerer et viktig fremskritt innen satellittbasert overvåkning. Satellitten opererer i L-bånd, som har lengre bølgelengder enn C- og X-bånd. Lengre bølgelengder forbedrer evnen til å trenge gjennom vegetasjon, snø og jord, noe som kan gi mer nøyaktige og detaljerte data. Sentrale gevinster ved bruk av ROSE-L inkluderer: 

Overvåkning av geofarer 

ROSE-L vil kunne forbedre overvåkning av flom, skred og jordskjelv, inkludert mer presise deformasjonsmålinger gjennom InSAR-teknologi. InSAR er en prosesseringsteknikk som bruker faseinformasjon fra to eller flere SAR-bilder av samme område tatt på ulike tidspunkter for å måle små endringer i terrenget over tid. De lange bølgelengdene i L-bånd gjør det enklere å overvåke terreng med bevegelser som er for hurtige til at C-bånd kan brukes. L-bånd forbedrer også muligheten for å overvåke endringer i terreng som er dekket av vegetasjon, grunnet bedre penetrasjonsevne. 

L-bånd kan dermed gi stor nytte for Norge, med varierte landskap og store områder som er vanskelig tilgjengelige. Bedre overvåkning av skredutsatte områder, som fjellområder med raske bevegelser og vegetasjon, vil kunne gi bedre grunnlag for risikoanalyser og tidlig varsling som kan redde liv og redusere skader. ROSE-L vil også kunne detektere flom i skogområder, i dyrket mark og langs elver bedre enn Sentinel-1 (som i dag er del av NVEs flomtjeneste). 

Skogtilstand og biologisk mangfold 

ROSE-L vil bidra til detaljert kartlegging av skogtilstand, avskoging og biomasse med høyere nøyaktighet enn dagens systemer. Dette er viktig for norsk kartlegging og overvåkning av skog og annen biomasse, men også global skogforvaltning og miljøvern. 

Den mest effektive og nøyaktige overvåkningen og kartleggingen av skog oppnås ved å kombinere radarsatellitter som ROSE-L med optiske satellitter. Videre vil en kombinasjon av C- og L-bånd være nyttig, da L-bånd penetrerer trekronen og vegetasjonen dypere enn C-bånd, mens C-bånd er mer sensitiv for endringer i overflatestrukturen.  

I Norge kan data fra ROSE-L brukes til å, for eksempel, analysere produktiviteten i skogområder og vurdere karbonlagringsevnen til ulike skogtyper. Dette er viktig for arbeidet med nasjonale og internasjonale klimamål. ROSE-L vil også kunne forbedre kartlegging av særlig viktige områder, som våtområder og myr.  

Snø- og isforhold i Arktis 

ROSE-L vil kunne forbedre klassifisering av is og estimering av isens posisjon og bevegelse. Dette er viktig for norske interesser i Arktis, hvor forståelse av snø- og isforhold er kritisk for blant annet trygg navigasjon og overvåkning av klimaforandringer. 

Evnen L-bånd har til å trenge gjennom snøen som ofte dekker isen, gjør slike satellitter spesielt godt egnet til å karakterisere ny tynn is, noe som er utfordrende med C-bånd alene. Samtidige målinger med både C- og L-bånd antas å gi den største effekten, ettersom kombinasjonen øker sannsynligheten for korrekt klassifisering. Det skyldes at havet og isen ofte har lignende karakteristikker på én bølgelengde, men sjelden på begge samtidig. Slike kombinasjonsmålinger er særlig nyttige i områder med delvis isdekke. 

Evnen til å enkelt skille mellom hav og is bidrar ikke bare til bedre klassifisering, men også til mer presis estimering av isens posisjon og bevegelse over tid. Dette er nyttig for å forstå endringer i sjøisens utbredelse, som har betydning for klimaovervåkning, maritim navigasjon, økosystemer og globale havstrømmer. I tillegg gir denne informasjonen et bedre grunnlag for å vurdere risikoen forbundet med skipsfart og ressursutnyttelse i Arktis. 

Snø på havis utgjør også en viktig klimaparameter som hittil har vært vanskelig å måle. Data om snø og is spiller en avgjørende rolle for å forstå hvordan de isolerende egenskapene til snølaget påvirker varmeutveksling og klimaendringer i Arktis. 

Jordfuktighet 

ROSE-L vil også kunne bli viktig for å måle og overvåke jordfuktighet, som er avgjørende for å forstå hydrologiske prosesserer og risikofaktorer knyttet til flom og jordskred. L-bånds dypere penetrering i jorda gir mer nøyaktige målinger for forskning og operative anvendelsesområder. I Norge er dette spesielt relevant for å overvåke flomutsatte områder, kartlegge kvikkleire og håndtere risikoen for jordskred. 

Foreløpig er bruken av L-bånd i forbindelse med jordfuktighet begrenset i Norge, men det er stort potensial for økt anvendelse. Norske aktører som NORCE, Meteorologisk institutt og NIBIO har allerede uttrykt interesse for slike data. Et viktig anvendelsesområde er kartlegging av våtmark, der evnen til å trenge gjennom vegetasjon gir bedre innsikt i myrområder. Dette er viktig blant annet for å kunne bevare myr som karbonlager og unngå nedbygging.  

På globalt nivå har ESAs L-bånd-radiometer SMOS vært nyttig for daglige estimater av jordfuktighet, men med lav romlig oppløsning. ROSE-L forventes å fylle gapet ved å gi data med oppløsning ned mot 10 meter, og særlig gjennom kombinasjoner av passiv og aktiv L-bånd. Denne typen teknologi kan også være nyttig for forskningsprosjekter i Norge som studerer jordfuktighetens betydning for hydrologiske modeller og flomrisiko. 

Opptaksområde og operasjonsmodi 

En annen viktig egenskap ved ROSE-L er det store opptaksområdet og fleksible operasjonsmodi. Satellittene vil kunne dekke hele verden i en 12-dagers syklus, med en sporbredde på cirka 260 kilometer. Muligheten for å operere i flere moduser, normalt i dual-polarisasjon, men med mulighet for full polarisasjon, gir data av høyere kvalitet for flere bruksområder. 

I juli 2025 ble NISAR skutt opp, en radarsatellitt med L- og S-bånd og ganske like egenskaper som ROSE-L. Satellitten, som er utviklet av NASA og ISRO (Indian Space Research Organisation), har en åpen og tilgjengelig datapolitikk. 

Dette sikrer tilgang til omfattende L-bånd-data og gir en unik mulighet til å forberede bruken av slike data i Norge frem til ROSE-L skytes opp. NISAR kan blant annet bidra til å forbedre kartlegging av landarealer, skogbruk, landbruksområder og vannressurser, samt overvåke kritiske miljøendringer og naturkatastrofer.  

For norske forhold gir NISAR verdifull innsikt i endringer i økosystemer og naturfarer. Selv om NISAR har begrenset dekning av de nordligste områdene (som Svalbard), vil den gi grunnlag for bedre forståelse av blant annet landdeformasjoner og våtmarker. Informasjonen vil kunne styrke Norges beredskap og bidra til mer effektive tiltak for bærekraftig forvaltning av naturressurser.  

Gjennom Norges deltakelse i Copernicus-programmet vil norske aktører få full tilgang til ROSE-L-data. For å sikre best mulig utnyttelse har Oslo Economics og NORCE utarbeidet et nasjonalt veikart, som anbefaler følgende for å forberede norske brukere til oppskytingen i 2029: 

• Støtte til forskning og utvikling: Utlysning av midler til prosjekter som utnytter data fra L-bånd-satellitter.
• Tilgjengeliggjøring av eksisterende data: Sikre tilgang til data fra andre L-bånd SAR-satellitter som ALOS-1/2/4, SAOCOM og NISAR.
• Understøtte internasjonalt samarbeid: Støtte til norske aktører i internasjonale fora og opprettelse av møteplasser for erfaringsdeling. 

Det vil være svært viktig å bruke innsikt fra NISAR for å lære mest mulig om betydningen av L-bånd-sensoren. Veikartet understreker også behovet for å informere og støtte norske aktører i bruken av SAR-data og å bygge kompetanse på analyseverktøy. Dette kan inkludere kurs, seminarer og tilgang til relevante opplæringsressurser. 

For å støtte opp under effektiv bruk vil både infrastrukturtiltak og forsknings- og utviklingstiltak være relevante. Infrastrukturtiltak inkluderer rask nedlesning, datahåndtering og lagring av ferdigprosesserte SAR-bilder. Videre anbefales det å etablere tjenester for å prosessere data på forespørsel, noe som kan gjøre dataene tilgjengelige også for bruksområder med mindre avanserte brukere. 

Når det kommer til prioriterte anvendelsesområder, peker veikartet på to områder med stor potensiell nytte sett opp mot kostnader: 

1. InSAR-analyser: Overvåkning av landskapsendringer, som nedsynking av grunn, kan bidra til bedre beredskap og planlegging. Dette er spesielt viktig i områder som er utsatt for jordskred eller andre geofarer.
2. Sjøisovervåkning: Kartlegging av sjøisens posisjon og bevegelser er viktig for sjøfart, næringsliv og klimaforskning. Bedre data kan også styrke sikkerheten for skip som opererer i arktiske strøk. 

ROSE-L gir spennende nye muligheter for Norge. Med riktige forberedelser kan Norge sikre seg en ledende rolle i bruken av avanserte satellittdata, og bidra til å løse både nasjonale og globale utfordringer.