ARRAKIHS (Analysis of Resolved Remnants of Accreted galaxies as a Key Instrument for Halo Surveys) skal undersøke hvordan galakser dannes. Det vil også kunne si noe om den mystiske mørke materien og de grunnleggende fysiske lovene i universet.
- Ifølge standardmodellen i fysikk og teoriene om mørk materie, dannes galakser ved at små babygalakser støter sammen og danner stadig større galakser, sier Per Barth Lilje, professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.
Han er en av de norske forskerne som skal bruke ARRAKIHS i sitt arbeid.
- Men vi har ikke observasjoner nok til å kunne si om disse to galaksene bekrefter eller avkrefter standardteorien i fysikk. Derfor skal ARRAKIHS undersøke mange flere galakser enn Melkeveien og Andromeda, med mye høyere lysfølsomhet enn noe annet teleskop, sier Lilje.
Dette skal ARRAKIHS gjøre ved hjelp av to kameraer som ser i synlig lys, og to kameraer som ser i infrarødt og nær-infrarødt lys.
Elektronikken til kameraet som ser i nær-infrarødt utvikles og bygges av det norske firmaet Integrated Detector Electronics AS (IDEAS). Denne elektronikken er kritisk for hele romferden.
IDEAS har tidligere levert elektronikk til ESA-romsondene JUICE og Bepi Colombo, og viser at en norsk mellomstor eller liten bedrift kan bidra til ESAs prestisjefylte vitenskapsprogram.
- Denne kontrakten med ESA er et resultat av mange års fokusert arbeid av IDEAS, i tett samarbeid med både ESA og Direktoratet for romvirksomhet, sier Gunnar Mæhlum, administrerende direktør ved IDEAS.
Den totale kostnaden for ARRAKIHS er på cirka 200 millioner euro, mens den norske elektronikken dekkes av en kontrakt på omtrent 3 millioner euro. Dermed kan vi si at det kommende romteleskopet ARRAKIHS er 1,5 prosent prosent norsk.
Utviklingen av ARRAKIHS ledes av den spanske rombedriften Satlantis, med 40 bedrifter, forskningsinstitusjoner og andre samarbeidspartnere fra 14 land. Blant disse er både Norge, Sverige og Danmark.
ARRAKHIS skal gå i lav jordbane og har planlagt oppskyting i 2030.