Tap av satellittkommunikasjon ville kostet 20 milliarder euro

Hva ville skjedd om all satellittkommunikasjon i nesten hele Europa og i Canada ble borte i en uke? Hva ville det koste?

Det har London Economics regnet på for den europeiske romorgansasjonen ESA og laget en rapport om. London Economics er et ledende konsulentfirma innen samfunnsstyring og økonomi.

Du finner hele rapporten her.

Om kommunikasjonssatellittene i alle baner rundt jorda sluttet å virke i en uke, ville det først og fremst føre til store forstyrrelser i flere sektorer og tjenester. 

Disse forstyrrelsene ville påvirket luftfart, skipstransport og blålystjenester aller mest, og kostet opp mot 20 milliarder euro til sammen. 

Maritim industri mest påvirket

Spesielt er det steder og sektorer med liten eller dårlig forbindelse til kommunikasjonsnettverk på bakken som ville blitt mest rammet ved bortfall av satellittkommunikasjon. 

Derfor ville det påvirket luftfart og skipstransport aller sterkest. 90 prosent av det finansielle tapet ville skjedd i den maritime industrien. 

Den verdensomspennende skipstrafikken transporterer gods for industri, fremstilling, energi, matproduksjon, varesalg og mer. 

Et bortfall av satellittkommunikasjon ville forstyrre forsyningskjedene til flere sektorer, og påvirke ikke bare skipstransporten, men også tilstøtende bransjer som havneindustri, logistikk og lagerdrift.

Derfor ville et bortfall av satellittkommunikasjon i bare en uke føre til et tap på til sammen 19 milliarder euro. 

3,5 milliarder euro ville blitt tapt på grunn av direkte følger i maritim industri, mens 15,5 milliarder euro ville gått med på grunn av indirekte effekter på logistikk og forsyningskjeder.

Store tap for luftfarten

Den andre sektoren som ville blitt mest skadelidende ved et bortfall av satellittkommunikasjon er luftfarten.

Mangel på satellittkommunikasjon ville ført til kanselleringer eller forsinkelser for cirka 4000 flygninger bare over Atlanterhavet, eller omtrent 1800 timer med forsinkelser. 

Til sammen ville det kostet cirka 558,7 millioner euro.

Internett og blålystjenester

Et bortfall av kommunikasjonssatellittene ville ført til problemer også på bakken.

Her ville opp mot 2,2 millioner mennesker i ESAs medlemsland over hele Europa, og i Canada, bli uten tilgang til internett. 

Også blålystjenestene ville hatt problemer med å motta og sende informasjon, noe som ville påvirket blant annet responstid og andre tjenester.

Til sammen ville det kostet samfunnet cirka 352,7 millioner euro, i tillegg til risiko for liv, helse og materielle skader.

Energi- og banksektoren

Energisektoren ville blitt sterkt berørt av et bortfall av satellittkommunikasjon. 

Det gjelder spesielt boreplattformer og andre aktiviteter offshore som ikke kan nås av bakkebaserte kommunikasjonssystemer. Bortfallet ville kostet til sammen 89.8 million euro.

På land ville minibanker og betalingsterminaler sluttet å fungere. Det gjelder spesielt på steder uten forbindelse med andre kommunikasjonssystemer. 

Her ville mangelen på betalingsmåter kunne stoppe banktjenester og handel helt.

Slik ble rapporten laget

For å lage denne rapporten gikk forskningsgruppen gjennom allerede eksisterende data fra ulike kilder og konsulterte 48 eksperter. 

Blant disse var satellittoperatører, internettleverandører, reguleringsmyndigheter, akademikere og finansielle institusjoner.

Så ble fem sektorer trukket frem på grunn av sin avhengighet av satellittkommunikasjon. Disse var maritim industri, luftfarten, energisektoren, betalingssystemer og andre forbrukertjenester.

Graden av avhengighet for hver sektor ble kategorisert som lav, medium eller høy.

Ved hjelp av denne informasjonen bygget forskergruppen en økonomisk modell for å beregne tapet av økonomisk aktivitet og av kommunikasjon for brukerne. 

Forskerne vurderte også effekten på samfunnet generelt, som for eksempel hvor mange husholdninger som ville mistet internett og andre kommunikasjonsmåter.

Siden denne analysen er hypotetisk og andre faktorer vil kunne påvirke resultatet, setter rapporten opp tre økonomiske scenarier for effekten av bortfallet av satellittkommunikasjon.

I det første scenariet er den økonomiske effekten minst, på cirka 5 milliarder euro til sammen. I det andre scenariet er tapet på cirka 10 milliarder euro. Mens i det tredje og verste scenariet er tapet på hele 20 milliarder euro til sammen.

Må sikre vekst og stabilitet

Satellittkommunikasjon og teknologien for dette utvikler seg raskt. Det gjelder blant annet for forbindelser direkte til innretninger, og for ulike former for automatiserte tjenester. 

Dermed vil den potensielle økonomiske effekten av et bortfall av satellittkommunikasjon være enda større i fremtiden.

Rapporten viser hvor viktig satellittkommunikasjon er for ESAs medlemsland (inkludert Norge) og Canada, og at det er nødvendig å øke motstandskraften i denne sektoren, for å sikre økonomisk vekst og sosial stabilitet også fremover. 

I 2023 kom det en britisk rapport og de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av bortfall at satellittnavigasjon for en uke. Denne rapporten kan du lese mer om her.