Hva gjør vi om romsøppel er på vei?

Fredag 30. januar 2026 falt restene etter en kinesisk bærerakett av typen Zhuque-3 ned i havet på den sørlige halvkule. 

På grunn av banen til dette rakett-trinnet var det en større sannsynlighet for påvirkning på europeisk luftrom enn vanlig. Det førte blant annet til flere oppslag i media, både i Norge og ellers i Europa. 

Bæreraketten ble skutt opp 3. desember 2025 av det kinesiske firmaet LandSpace, fra en oppskytingsbase i Indre Mongolia.

Dette var den aller første oppskytingen av denne typen bærerakett, som skal være delvis gjenbrukbar. Rakettens første trinn kom tilbake fra rommet gjennom atmosfæren, men krasjet nær det planlagte landingsstedet.

Det andre trinnet av bæreraketten forble i rommet. Etter hvert viste beregninger at denne mer enn 10 tonn tunge rakettdelen ville falle ned mellom 57 grader nord og 57 grader sør på jorda.

Dermed ble den kinesiske rakettdelen nøye sporet av flere romorganisasjoner over hele verden.

Mottar og sammenstiller varsler

- Siden dette var en stor rakettdel, var det veldig sannsynlig at noe av den ville overleve ferden gjennom atmosfæren, sier Yngvild Linnea Andalsvik, fagsjef innen romovervåking ved Direktoratet for romvirksomhet.

I Norge er det Direktoratet for romvirksomhet som mottar varsler og data fra internasjonale organisasjoner om romsøppel som kan komme til å treffe jorda. I tillegg mottar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap varsler via EUs ordning for sivil beredskap når alvorlighetsgraden tilsier det.

- Vi får varsler om romsøppel fra flere internasjonale kilder, blant annet den europeiske romorganisasjonen ESA, EU Space Surveillance and Tracking og amerikanske Space-Track, sier Andalsvik. 

Direktoratet for romvirksomhet sammenstiller og analyserer denne informasjonen for norske forhold. 

- Vi gjør også våre egne matematiske simuleringer om banesporet til romsøppelet, og om det er mulig å si hvor romsøppelet sannsynligvis vil falle ned, sier Andalsvik.

Disse simuleringene viste at banen til den kinesiske rakettdelen sneiet norsk økonomisk sone og norske havområder i sør, og at det norske fastlandet ikke ville bli berørt.

Sivil enhet for romtrafikkovervåking 

Direktoratet for romvirksomhet er sivil enhet for romtrafikkovervåking i Norge.

- Det er vi som har det sivile ansvaret for å overvåke trafikken i rommet, både i forhold til de norske satellittene i bane, og romsøppel eller romvær som kan skade norsk infrastruktur i rommet eller på bakken, sier Andalsvik.

Det er også Direktoratet for romvirksomhet som skal finne ut hva som er behovet for varsling nasjonalt for nedfall og romsøppel, og koordinere varslingen om dette til relevante aktører i Norge. 

- Deretter vil det være de enkelte etatene som vurderer videre aksjoner, sier Andalsvik.

Passerer svært raskt over Norge

- Det er alltid en avveining om vi skal gi beskjed videre til andre etater, i og med at sannsynligheten for at romsøppel faller ned over Norge er veldig liten, sier Andalsvik.

Objekter fra bane, som romsøppel, passerer svært raskt over Norge, gjerne på bare noen få minutter.

- Det er heller ikke lett å håndtere slike hendelser. Etater kan jo ikke uten videre evakuere store områder når det er lav sannsynlighet for at noe infrastruktur blir truffet, sier Andalsvik. 

Hun synes likevel at det er både nødvendig og nyttig at folk blir informert om potensielt farlig romsøppel, slik at det ikke er noen usikkerhet om hva som har skjedd.

Pilotprosjekt for varsel

- I disse dager har vi et pilotprosjekt gående for varsling om romsøppel til tre aktuelle etater, sier Andalsvik.

Dette er Kystverket, Luftfartstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

- I pilotprosjektet tester vi fiktive varsler, og å sende automatiske varsler skreddersydd til den aktuelle etaten, sier Andalsvik.

Ekstremt liten sannsynlighet

- Siden jorda er dekket av mer hav enn land, faller romsøppel mest sannsynligvis over hav enn over land, sier Andalsvik.

Fordi Norge ligger langt mot nord, påvirker oppskytinger til geostasjonære baner oss lite. Det er romsøppel som går i polare baner som kan påvirke Norge. 

Andalsvik kjenner ikke til at det har falt ned romsøppel over Norge. 

- Men siden deler av landet er spredt befolket, er det fullt mulig at mindre fragmenter har falt ned, og ikke blitt oppdaget, sier hun.

Det er få rapporter om mennesker som har blitt skadet av romsøppel, kun ett tilfelle er kjent. 

- Sannsynligheten for at dette skal skje, uansett hvor i verden en bor, er forsvinnende liten for en enkeltperson. Sannsynligheten for at infrastruktur blir truffet er betydelig større. Med den betraktelige økningen i romaktivitet, vil vi også kunne forvente flere slike tilfeller i tiden fremover, sier Andalsvik til slutt. 

Du kan lese mer om romsøppel og hvordan Norge overvåker dette her.

Kontakt

Yngvild Linnea Andalsvik – Fagsjef, romovervåking – Direktoratet for romvirksomhet – yngvild.andalsvik@spaceagency.no