Oppdrag fullført for den første satellitten i Copernicus

Sentinel-1A ble skutt opp 3. april 2014 og var den første satellitten i Copernicus, EUs den gang nye romprogram. Dette er en av satellittene Norge har brukt aller mest.

Den nye radarsatellitten var utstyrt med en avansert syntetisk aperturradar som så i C-båndet. Det gjorde at Sentinel-1 kunne levere radarbilder i høy oppløsning av jorda, både natt og dag, og uavhengig av været på bakken.

Siden Sentinel-1A kunne se gjennom skyer, hele døgnet, og til alle årstider, ble satellitten et viktig redskap for å holde øye med jorda og dens store systemer.

Slik så Sentinel-1A både havis,oljesøl, skredfare, flom, jordskjelv, nedsynking og mye annet for Norge og de andre landene i Copernicus-programmet. 

For Norge er Sentinel-1A sine søstersatellitter, Sentinel-1C og Sentinel-1D, også viktige for å overvåke skipstrafikk.

Flere norske etater, organisasjoner, bedrifter og forskningsinstitusjoner bruker dataene fra Sentinel-1-satellittene og de andre satellittene i Copernicus. Les mer om det her.

Jobbet for to

Den europeiske romorganisasjonen ESAs operasjonssenter i Tyskland bekrefter at Sentinel-1A avsluttet sitt oppdrag 29. juni 2026.

Sentinel-1A var opprinnelig laget for å vare syv år i bane, men fungerte så bra at oppdraget ble forlenget.

Heldigvis, for da søstersatellitten Sentinel-1B, sluttet å fungere i 2021, måtte Sentinel-1A ta over og gjøre jobben for begge satellittene.

I likhet med alle de andre satellittene i Copernicus-programmet var dataene fra Sentinel-1A gratis og fritt tilgjengelige for alle.

Disse dataene har blitt brukt til blant annet å overvåke havområder, undersøke landbruk, gi informasjon til redningsarbeid og katastrofehjelp, og til å forske på jordas miljø og klima og store systemer.

I løpet av sin tid i bane tok Sentinel-1A millioner av radarbilder over alt i verden. 

Disse bildene er nå en del av et stort og voksende arkiv som vil bli brukt til forskning og beslutningstaking i tiår fremover.

Arvtakerne er klare

I ukene før Sentinel-1A avsluttet oppdraget sitt, ble radarsatellitten og dens yngre søstersatellitter styrt inn i ny konfigurasjon.

ESA og kontrollrommet gjorde dette for å sikre at de nyere søstersatellittene var i rette baner til å overta jobben til Sentinel-1A.

Sentinel-1C og Sentinel-1D jobber som et par, og går på hver sin side av jorda for å dekke planeten mest mulig og sende data ned så ofte som mulig.

Begge disse satellittene har en syntetisk aperturradar som ser i C-båndet, samt en AIS-mottaker for å overvåke skipstrafikk over hele verden. 

Sistnevnte er også de norske nasjonale satellittene utstyrt med og for samme formål. 

De to siste bildene som Sentinel-1A tok før den avsluttet oppdraget sitt var av Island og Melbourne i Australia. Du ser bildene over og under i artikkelen.

Sentinel-1A vil etterhvert bli styrt ned i atmosfæren for å brenne opp. Det skal etter planen skje i løpet av sommeren 2026.

Startet en helt ny era

- Sentinel-1A er spesiell for oss som jobber med Copernicus-satellittene, sier Nuno Miranda på ESAs nettsider. Han leder arbeidet med Sentinel-1-satellittene for ESA.

- Som den første av disse satellittene, banet Sentinel-1A veien for nye metoder innen både operasjonell overvåking av jordas store systemer og forskning på dem ved hjelp av radarsatelitt, sier Miranda videre.

- Etter år med feilfri jobbing fortjente Sentinel-1A å bli pensjonert, sier Simonetta Cheli, ESAs direktør for jordobservasjon til ESA.

For de som jobber med Copernicus-satellittene var Sentinel-1A mer enn bare en satellitt, den åpnet en ny era for Copernicus-programmet. Hver eneste dag i mer enn ti år leverte radarsatellitten vitale data over jorda.

- Disse hjelper oss til å forstå jordas systemer bedre og svare på noen av dens største utfordringer. Vi feirer nå Sentinel-1A sin store arv og at dens søstersatellitter, Sentinel-1C og Sentinel-1D, vil fortsette arven i årene fremover, sier Cheli til slutt.

En ny generasjon med Sentinel-satellitter er allerede under utvikling av ESA.