Viser bakkebevegelser på Svalbard

InSAR Svalbard har vært åpent tilgjengelig siden februar.

- Her finner du InSAR-data over fem av de mest bebygde områdene på Svalbard, det vil si Longyearbyen, Ny-Ålesund, Svea, Hornsund og Kapp Linné, sier Dag Anders Moldestad, fagsjef innen jordobservasjon ved Direktoratet for romvirksomhet. 

InSAR-metoden bruker data fra satellitter med syntetisk aperturradar (såkalt SAR) til å se hvor grunnen beveger seg over tid. Teknikken brukes blant annet for å se nedsynking på land, bevegelser i fjellmasser eller konstruksjoner, jordskjelvaktivitet, skredfare, og mye annet. 

På nettsidene til InSAR Norge finner du kart over hele Norge som viser hvor grunnen beveger seg og nedsynking kan skje. 

Setter en ny standard

- Dataene på InSAR Svalbard vil være vesentlige for kartlegging av geofarer og bakkebevegelser i forbindelse med tining av permafrost og klimaendringer på Svalbard, sier Moldestad.

Det vil være viktig for bygging av nye konstruksjoner og ny infrastruktur, og for forskningen på vær og klima i Arktis.

- Spesielt gjelder det når slike InSAR-data blir koblet opp mot målinger av andre miljø- og klimaparametre og andre typer måleteknikker, som for eksempel boreprøver av permafrost med informasjon om temperatur, isinnhold og jordtype med mer, sier Moldestad.

Til nå har bakkebevegelser vært vanskelig å måle i områder med permafrost, fordi her tiner permafrosten på bakken når temperaturen blir så høy på våren og sommeren at snøen smelter, og fryser igjen når den første snøen kommer på høsten.

- Denne sesongbaserte tiningen og frysingen av bakken gir en annen type bevegelser i grunnen enn i regioner uten permafrost, og kan gi store forskjeller i bakkebevegelser fra sted til sted og fra år til år, sier Moldestad.

Nå setter InSAR Svalbard en ny standard for kartlegging, presentasjon og analyse av bakkebevegelser i områder med permafrost.

Aktuell for andre områder av Arktis

InSAR-dataene fra Svalbard vil også kunne vise blant annet hvor lang smeltesesongen for permafrosten er i området, hvor dyp nedsynking som forårsakes av at permafrosten tiner i løpet av smeltesesongen, og hvordan tiningen varierer fra år til år. 

- Den nye tjenesten har sesongdataprodukter tilgjengelige for årene 2016 til 2024, og mellomårlige dataprodukter for perioden 2018 til 2024, sier Moldestad. 

Tjenesten har også potensial for å bli utvidet til andre områder med permafrost i Arktis og Antarktis, for eksempel Grønland.

Resten av Svalbard og breer 

- Videre arbeid nasjonalt er å utvide denne tjenesten til resten av Svalbard, og å integrere inn bruk av nye L-band SAR data fra den amerikanske jordobservasjonssatellitten NISAR, som gir data opp til 77,5 grader nord, og data fra den kommende europeiske radarsatellitten Sentinel ROSE-L, sier Moldestad.

Til nå er det data fra den europeiske radarsatellitten Sentinel-1 som har blitt brukt i InSAR Svalbard. I neste fase kan også InSAR-data over bevegelsene til breer bli tatt med i den nye tjenesten. 

Siden 2024 har de europeiske Copernicus-satellittene Sentinel-1 og Sentinel-2 målt bevegelsene til breer i Norge og på Svalbard. Les mer om Copernicus’ bretjeneste her.

Fjellsider dekket av skog i Norge

Radardata fra NISAR og ROSE-L vil også kunne gi data over bakkebevegelsene til fjellsider i Norge som er dekket med skog. 

- Dette er områder hvor vi i dag ikke klarer å måle bakkebevegelser med C-band radar og Sentinel-1 med 5.6 cm bølgelengder, men der vi vil kunne få gode målinger med L-band SAR og 24 cm bølgelengder, sier Moldestad.

Denne utvidelsen vil bli prøvd ut i 2026 og 2027, med antatt lansering av de første InSAR -produktene av bakkebevegelser over Norge fra senhøsten 2027/vinteren 2028.

- Dette blir veldig spennende og kan potensielt vise mye ny informasjon., sier Moldestad.

Støttet av direktoratet for romvirksomhet

Utviklingen av InSAR Svalbard har skjedd i et samarbeid mellom Direktoratet for romvirksomhet og NGU med NORCE som teknisk utvikler av tjenesten.

Til nå har det vært stor interesse for InSAR Svalbard internasjonalt fra forskere som jobber med InSAR-teknikker, geofarer, klima og miljø. 

- Forskerne i Norge som jobber med InSAR er verdensledende på sitt felt. Derfor er vi stolte over å være det første landet som har utviklet en storskala operasjonell InSAR-tjeneste over arktiske områder med permafrost, sier Moldestad til slutt. 

Kontakt

Dag Anders Moldestad – Fagsjef, jordobservasjon - Direktoratet for romvirksomhet – 913 28 273