Slik fikk vi bedre satellittnavigasjon i Norge

Torsdag 23. oktober 2025 er den internasjonale dagen for satellittnavigasjonssystemene. I år er det også 30-årsjubileum for starten av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Norge er et av landene i Europa som bruker mest data fra satellitter. Det gjelder ikke minst de globale systemene for satellittnavigasjon, også kalt GNSS.

Dataene fra disse systemene brukes for nøyaktig posisjonering, navigasjon og tidtaking (PNT). 

Dette er sentralt for alle former for transport, på land, til havs og i luften, men også for styringen av kritisk infrastruktur som strøm og vann, mobil- og internett, og bank- og betalingssystemer.

Når og hvordan startet bruken av satellittnavigasjonssystemene i Norge?

Viktig for olje- og gassnæringen

- Norge ble tidlig en bruker av det amerikanske Global Positioning System (GPS), og testet systemet lenge før det åpnet for sivil bruk i 1993, sier Kjell Arne Aarmo, fagsjef innen PNT ved Direktoratet for romvirksomhet.

GPS ble tatt spesielt raskt i bruk for seismisk kartlegging av den norske kontinentalsokkelen for leting etter olje og gass. 

Tidligere brukte navigasjon og oppmåling i byer lokale koordinasjonssystemer, med bestemte bygninger som utgangspunkt. Med GPS fikk alle punkter en referanse i et koordinatsystem som dekket hele verden.

- Det var både navigasjonsmessig og kartteknologisk en revolusjon, sier Aarmo. 

Norske bedrifter gikk i gang med å lage GPS-utstyr som var spesialtilpasset for bruk til olje- og gassindustrien. 

- Spesielt Seatex AS, som i dag heter Kongsberg Discovery, og Fugro, var tidlig ute og er fortsatt ledende på slik teknologi, sier Frank Udnæs, avdelingsdirektør innen analyse og nasjonale aktiviteter ved Direktoratet for romvirksomhet.

Luftfarten i et langstrakt land

GPS viste seg også å være nyttig for luftfarten i Norge. 

- Da det europeiske systemet for å øke nøyaktigheten til satellittnavigasjonssystemer, European Geostationary Navigation Overlay Service (EGNOS) skulle bygges slik at satellittnavigasjonssystemene kunne brukes for fly, var Norge med som testland, sier Aarmo.

Både Kartverket og Widerøe var med å teste EGNOS på flyplasser over hele Norge, før systemet ble operasjonelt i 2011. 

- Norge bygget også Galileo-stasjoner på Svalbard og Jan Mayen, for å utvide dekningen over 70 grader nord, sier Udnæs.

Les mer om EGNOS her.

Starten på Galileo

Tidlig på 1990-tallet vokste det frem en ambisjon om at Europa burde ha sitt eget satellittnavigasjonssystem, som fikk navnet Galileo. 

Den europeiske romorganisasjonen ESA opprettet et prosjekt for EGNOS i 1995, og et program for Galileo i 1999. Norge var med fra starten og ble med i styret for programmet.

- I begynnelsen var det diskusjoner om Galileo var nødvendig, men det ble etter hvert tydelig, og en definisjonsstudie startet, sier Udnæs. 

Han var Norges delegat i ESAs programstyre for EGNOS og Galileo den gang.

Nordisk samarbeid ga bedre dekning i nord

Definisjonsfasen av Galileo utredet alternativer for satellittbaner med en inklinasjon og et antall satellitter som gjorde at dekningen og ytelsen ville blitt dårlig i nord.

- Norge gikk derfor sammen med de andre nordiske landene i et felles innspill til EUs Samferdselskomite, sier Udnæs. 

I vedtaket som EU gjorde for å gå videre med byggingen av Galileo, besluttet de at satellittkonstellasjonen skulle telle 30 satellitter og ha global dekning, inkludert en bedre dekning i nordområdene.

Den første testsatellitten i Galileo ble skutt opp 2005, med mange flere satellitter i årene som fulgte. I 2016 åpnet de første offisielle tjenestene i Galileo, med Norge som betydelig bruker.

- Norge bygget også bakkestasjoner for Galileo på Svalbard i Arktis og på Troll i Antarktis. Disse er i dag en svært viktig del av Galileos bakkesegment, sier Aarmo.

En god investering for Norge

I 2025 er alle 30 satellittene i Galileo skutt opp. Cirka 5 milliarder mottakere kan bruke Galileo, i alt fra telefoner til biler og droner og mer. 

To nye Galileo-satellitter planlegges skutt opp i løpet av 2025, for satellittene i konstellasjonen må skiftes ut etter hvert. Den neste generasjonen Galileo-satellitter er allerede på vei.

- Norge betaler noen prosent av den totale kostnaden for satellittsystemer som Galileo, og får 100 prosent igjen av nytten. Dermed er slike satellittsystemer både en relativt billig og svært god investering for oss, sier Aarmo. Han leder programstyret for satellittnavigasjon i ESA i dag. 

En internasjonal rapport fra 2024 viste at det kommersielle markedet for bruk av GNSS har et stort potensial. Les mer om det her.

Kontakt

Kjell Arne Aarmo – Fagsjef, PNT – Direktoratet for romvirksomhet – 905 78 412

Frank Udnæs – Avdelingsdirektør, Analyse og nasjonale aktiviteter – Direktoratet for romvirksomhet – 908 97 604