Et spennende nytt romår venter oss

En av de aller største begivenhetene i rommet i år blir den andre oppskytingen i NASAs Artemis-program.

I Artemis-2 vil et Orion-fartøy ta med seg fire astronauter til månen. 

Her vil astronautene gå inn i bane, gjøre vitenskapelige og teknologiske eksperimenter og observasjoner, før de flyr tilbake til jorda og lander i havet. 

ESA bygger service-modulen til Orion, med Norge som underleverandør av teknologi til denne. Les mer om det Norge leverer til Orion her.

20 tonn nyttelast på en gang

Den første store begivenheten for ESA er planlagt til februar 2026. Da skytes den aller første Ariane 64-bæreraketten opp.

Dette er den største og kraftigste versjonen av Ariane 6, ESAs nye bærerakett for store og tunge nyttelaster.

Norsk industri leverer teknologi fast til Ariane 6, og vant nettopp en stor kontrakt for dette. Les mer om det her.

Ariane 64 kan skyte opp hele 20 tonn nyttelast til lav jordbane. Det trengs, for denne gang er det så mange som 32 satellitter som skal tas med.

Disse er en del av Amazons Leo-prosjekt (tidligere kalt Project Kuiper), en stor satellittkonstellasjon som skal tilby internettbredbånd til kunder.

Skal måle fotosyntese fra rommet

I mars 2026 skytes ESAs nye forskningssatellitt, FLuorescence EXplorer (FLEX), opp. FLEX vil kunne se fotosynteseaktiviteten, og dermed også helsetilstanden, til vegetasjon og avlinger over hele jorda. 

Senere i 2026 vil en annen stor jordobservasjonssatellitt, Sentinel-3C, skytes opp. Dette er den tredje av Sentinel-3-satellittene, som er mye brukt av norske etater, forskere, organisasjoner og bedrifter.

Sentinel-3-satellittene holder øye med jordas hav, og måler blant annet temperaturen i overflaten, vindhastighet, bølgehøyde, og farge. 

Dette brukes for eksempel til å overvåke algeoppblomstring, orkaner, havsirkulasjon, og mye annet. 

Les mer om ESAs satellitter som forsker på og holder øye med jordas store systemer her.

En ny type navigasjonssatellitter

I mars skal også ESAs teknologitest av navigasjonssatellitter i lav jordbane, Low Earth Orbit Positioning Navigation and Timing (LEO-PNT), skytes opp. 

Navigasjonssatellitter i lav jordbane kan utfylle og forsterke satellittnavigasjonssystemer i medium jordbaner, som europeiske Galileo. Det er dette LEO-PNT skal prøve ut.

I 2026 skal også de første satellittene i den nye generasjonen av Galileo-satellitter, Galileo Second Generation, være ferdig testet og dermed nesten klare for oppskyting.

Les mer om Galileo her.

Universets største mysterier

I juni 2026 vil det nye datasettet fra romteleskopet Euclid bli publisert av ESA. Dette datasettet vil gi ny informasjon om de innerste regionene av Melkeveien, samt en stor oversikt over milliarder av galakser. 

Det vil gi ny kunnskap om hvordan galakser dannes og utvikler seg, og kanskje også hva mørk materie og mørk energi er for noe. Dette er den moderne fysikkens aller største mysterier.

Euclid har blitt laget ved hjelp av norsk teknologi. Les mer om det her.

Et helt nytt romteleskop, Plato, skytes opp mot slutten av 2026. Plato skal observere 150 000 stjerner samtidig, for å vite mer om hva som skjer inne i ulike typer stjerner. 

Det vil også bidra til å oppdage nye planeter i bane rundt disse stjernene. Kanskje vil noen av disse planetene likne på jorda, og ha potensial for liv?

Merkur og forsvar mot asteroider

I november 2026 vil BepiColombo endelig være fremme ved Merkur. Her blir BepiColombos to romfartøy, et europeisk og et japansk, satt fri for å begynne å forskningen på solsystemets innerste planet. 

BepiColombo snur solcellepanelene sine ved hjelp av norsk teknologi. Også instrumentet ombord som måler strålingen i rommet rundt BepiColombo, er fra Norge. Les mer om det her.

BepiColombo skal undersøke Merkurs overflate, indre og forholdene rundt planeten, som har ekstreme temperaturer på grunn av nærheten til sola.

Samme måned er romsonden Hera fremme ved asteroiden Didymos, mellom Mars og Jupiters bane. Her skal Hera undersøke Didymos og dens følgesvenn, den mye mindre asteroiden Dimorphos.

I 2024 smalt den amerikanske romsonden Dart inn i Dimorphos, for å teste forsvar mot nærgående asteroider som kan true jorda. Hera skal undersøke resultatene av denne testen.

Les mer om det her.